Før du signerer med en ny motpart, sender varer mot faktura eller gir kreditt, er det verdt et kvarter på hva de offentlige registrene sier. I Norge er det meste av dette åpent og gratis.
1. Finn selskapet i Enhetsregisteret
Start med organisasjonsnummeret — ni siffer som selskapet får ved registrering. Det er hovedidentifikatoren, det endres aldri, og det gjenbrukes ikke til noen andre etter sletting. Har du bare et navn, søk på navnet og kontroller at du har riktig selskap: like navn er vanlig.
Se etter tre ting: om selskapet er aktivt eller under avvikling, når det ble registrert, og hvilken organisasjonsform det har. Et AS stiftet i forrige uke er ikke i seg selv et faresignal, men det betyr at du ikke har noen historikk å bygge en avgjørelse på.
Vær oppmerksom på skillet mellom hovedenhet og underenhet. En avdeling eller et utsalgssted har sitt eget organisasjonsnummer, forskjellig fra selskapets. Det er den vanligste forvekslingen, og den gir feil regnskap.
2. Se hvem som står bak
Registeret publiserer roller: daglig leder, styrets leder, styremedlemmer, revisor og regnskapsfører. To spørsmål er viktige: om personen du forhandler med faktisk kan forplikte selskapet, og om styret nylig er skiftet ut. En endring sier ingenting alene — en endring rett før en stor handel er verdt et spørsmål.
3. Sjekk signaturrett og prokura
Dette er steget de fleste hopper over, og det er det som avgjør om avtalen binder. Signatur er fullmakt til å opptre og skrive under på vegne av selskapet i alle sammenhenger. Prokura er en snevrere fullmakt, knyttet til den daglige driften.
Registeret oppgir hvem som har hva, og i hvilken kombinasjon — «daglig leder alene», «to styremedlemmer i fellesskap», «styret i fellesskap». Signerer én person der registeret krever to, er ikke selskapet nødvendigvis bundet. Les ordlyden, ikke bare navnelisten.
4. Sjekk status: konkurs, avvikling, tvangsoppløsning
Enhetsregisteret fører disse som egne felt med dato. Et selskap under konkursbehandling skal du ikke gi kreditt. Under avvikling betyr at eierne har besluttet å legge ned; tvangsoppløsning betyr at det ikke er frivillig — oftest fordi årsregnskap eller revisor mangler.
Merk at dette er statusen nå. Er selskapet allerede slettet, står bare navn, organisasjonsnummer, organisasjonsform og slettedato igjen i registeret — resten forsvinner.
5. Les årsregnskapet
Årsregnskapet sendes til Regnskapsregisteret og er offentlig. Se på fire ting før noe annet: er egenkapitalen positiv, er driftsresultatet positivt, hvor gammelt er det nyeste regnskapet, og hvordan har inntektene beveget seg.
Et manglende årsregnskap er ikke i seg selv bevis på noe — enkeltpersonforetak under visse terskler er ikke regnskapspliktige. Men et aksjeselskap som skulle ha levert og ikke har gjort det, er verdt et spørsmål: fristen henger sammen med generalforsamlingen, som skal holdes innen seks måneder etter årsslutt.
6. Sjekk MVA-registreringen
Registeret oppgir om selskapet står i Merverdiavgiftsregisteret og fra hvilken dato. Er det ikke registrert, skal det heller ikke fakturere med merverdiavgift. Får du en faktura med MVA fra et selskap som ikke er registrert, er det noe galt.